# 002 Åsgården > Den opprinnelige navneform har vært Asgar6r som naturligvis betyr gården ved åsen. Loftstvedt og Bollerød var tilliggelser, hvorav den siste ligger i Sem herred. Av Åsgården er den del av Åsgårdstrand som lå i Borre, gått ut. Første gang Åsgården nevnes i skriftlige kilder, var den kirkegods. Det… Kilde: https://hortenleksikon.min-sky.org/artikkel/002-aasgaarden Lisens: CC BY-SA 4.0 – Hortenleksikon.no må navngis ved gjengivelse. - **Forfatter:** Jan Ingar Hansen - **Kategori:** Gårder og gårdsbruk - **Sted:** Åsgården - **Sist oppdatert:** 15. august 2026 - **Lisens:** CC BY-SA 4.0 (Hortenleksikon.no) Den opprinnelige navneform har vært Asgar6r som naturligvis betyr gården ved åsen. Loftstvedt og Bollerød var tilliggelser, hvorav den siste ligger i Sem herred. Av Åsgården er den del av Åsgårdstrand som lå i Borre, gått ut. Første gang Åsgården nevnes i skriftlige kilder, var den kirkegods. Det var opprettet et eget alter under St. Lavrans kirke i Tønsberg som bar dens navn, Åsgården provent, hvor gården selv med sine 2 laups land og 2 markabol ga en vesentlig del av inntektene. Men det samme alter hadde også inntektene av 9 andre gårdparter, større eller mindre, så omkring år 1400 da bisp Øystein satte opp sitt jordeboksregister som vi kjenner under navnet Den røde bok - et navn også vi kommer til å bruke -, svarte alterets inntekter til renten av 12--15 bismerpund smør eller 4-5 av de større gårder. En eier av Åsgården som ikke vi kjenner er det sannsynligvis som har opprettet dette alter siden det har fått gårdens navn. Selv om noen av de gårder stiftelsen ellers hadde, kan være lagt til siden, er det nok hoved-donatoren som har hatt de fleste. Vi har lov til å se ham som en betydelig eiendomsbesitter, en rik mann, som til minne om seg selv eller noen av sine eller for egen eller pårørendes sjelefred har skjenket kirken sitt gods.  St. Lavranskirkens gods ble dratt inn under kronen i 1627. Kronen satte siden Åsgården i pant til Anders Madsen, dansken som ble borger­mester i Tønsberg, senere kongelig kommissarius og forvalter av kron­godset sønenfjells og tilslutt overhoffsrettsassessor og som engang eide jordegods til 1000 smørpunds landskyld, kanskje den største godssam­ling på en enkeltmanns hånd som noen gang har eksistert i Norge. Senere løste Gyldenløve inn pantet og var eier av Åsgården i kort tid til den som Gyldenløves Øvrige gods gikk over til greven av Jarlsberg. Ved auksjon over noe av sitt gods han lot holde i 1750, ble mesteparten av Åsgården solgt til de daværende brukere. Også tilliggelsen Bollerød var kirkegods, men her var det Borre kirke som var eier fordi sira Halvard prest i Borre hadde gitt 2 ørsbol i gården til kirkens vedlikehold. Følgelig var også denne gård kommet under kronen, og så var den krongods til brukerne fikk kjøpe parter her så sent som etter 1800. I 1606 klager gjestgiveren Nils Olssønn på Bollerød over at Mads på Åsgården med urette hadde tatt fra ham så meget eng som kunne bære 10 lass høy «og en liden gård liggendes nær hos ham». Det skulle til og med være skjedd med samtykke av både lensmann, fogd og skriver mens gjestgiveren selv var lagt i arrest. Naturligvis kom denne ampre nabostrid inn for grunneieren, kongen selv. Han gav sin fullmektig Jørgen Friis ordre til å undersøke saken, og hvis det viste seg at Nils Olssønn var overgått urett, «da I hannem herundinden, hvis christeligt, billigt og ret er, forhjælper saa hans Gaarde og Gods maa blive ham igjen erstediget og overantvordet og de andre tilbørligen straffet». Dommen kjenner vi ikke, bare resultatet, og det var at Bollerød fortsatt kom til å følge Åsgårdens brukere. Men det er sannsynligvis Nils Olssønns sønn Nils Nilssønn vi finner her som gjestgiver kort etter og i hvis rettigheter hans ettermann i ekteskapet, Hans Thommessønn, fortsatte. Hans enke Marie er i Åsgårdstrand helt opp til 1684. Den første *bruker vi*kjenner navnet på fra Asgården, er den samme Mads som i 1606 var klaget for å ha tatt Bollerød. Han var leilending på gården og betalte som sine nærmeste etterfølgere den varierende landskyld til de skiftende besittere. Men han var selv en rik mann som hadde eiendommer til atskillig over 3 skippund tunge i 9 forskjellige gårder ikke bare i Vestfold, men også i Østfold og Akershus, ja helt opp til Nes på Romerike. Mads Aasgaarden døde før 1624, for dette året står sønnen Auden og hans mor som besitter av alle eiendommene. Moren er året etter «henfalden ved døden och godsit i mange skifted», men dog ikke sterkere enn at Auden sitter igjen med mer enn halvparten. Mange å dele med har han således ikke hatt. Etter hvert øker han imid­lertid sitt bo så han i sine velmaktsdager skatter for omtrent den samme landskyld som faren. I Auden Aasgaardens tid er det Loftsvedt kommer i slektens besittelse med en skyld av 1 tylvt huggenbord. Auden var kirkeverge i Borre i 1620-21 og lagrettemann mange ganger. I 1641 sto han selv for retten, klaget for ikke å ha gitt opp til beskatning en eien­dom han hadde i Våle og måtte bøte 61/2 daler for det, og da det samme gjentok seg året etter, ble mulkten dobbelt så stor. Like meget måtte han betale også i 1645, men da skyldtes det hans kvinne som hadde tillagt Christoffer Pedersen i Åsgårdstrand noen ærerørige beskyldnin­ger det ikke kunne føres sannhetsbevis for. Alt dette var dog bagateller i forhold til en sak som ble ført på Fritzø stevnestue 23. oktober 1644. Det var funnet et barnelik på As gårdens grunn, moren som hadde ombrakt barnet, var fra Bø i Tele­mark. Hun ble dømt til døden og henrettet. Auden Aasgaarden er såvidt vi forstår, den siste som brukte gården alene, men hans slekt blir iallfall på halvparten i flere generasjoner ## Kategorier - [Gårder og gårdsbruk](https://hortenleksikon.min-sky.org/kategori/geografi-og-steder/gaarder-og-gaardsbruk) ## Forfattere - [Jan Ingar Hansen](https://hortenleksikon.min-sky.org/forfatter/jan-ingar-hansen)