# Landhandler Beck > Kjøpmann hjørnet Ollebakken og Bekkegata I 1850 bodde det såpass mange utenfor Carljohansvern at det ble praktisk vanskelig for folk å få tak i nødvendige varer. Fortsatt var det nemlig slik at marketenterne på indre Horten hadde enerett til all handel. Men i 1850 ble dette forandret, og ved kgl.… Kilde: https://hortenleksikon.min-sky.org/artikkel/landhandler-beck Lisens: CC BY-SA 4.0 – Hortenleksikon.no må navngis ved gjengivelse. - **Forfatter:** Jan Ingar Hansen - **Kategori:** Kolonialbutikker - **Sist oppdatert:** 7. august 2026 - **Lisens:** CC BY-SA 4.0 (Hortenleksikon.no) Kjøpmann hjørnet Ollebakken og Bekkegata I 1850 bodde det såpass mange utenfor Carljohansvern at det ble praktisk vanskelig for folk å få tak i nødvendige varer. Fortsatt var det nemlig slik at marketenterne på indre Horten hadde enerett til all handel. Men i 1850 ble dette forandret, og ved kgl. res. av 17. april ble det antatt to landhandlere "ute i byen" blant 52 søkere. Den ene var Nils Elgesem, som etablerte seg i den gården Håndverkerforeningen nå eier. Den andre var Nicolay Beck, som åpnet sin forretning i Ollebakken,  på hjørnet av det som senere ble Bekkegaten. Butikken var i et enetasjes hus, som lå med gavlen ut mot Ollebakken. Opprinnelig var også inngangen til butikken her, men senere ble den flyttet rundt hjørnet mot Bekkegaten. Vegg i vegg med butikken, men med fasade mot Ollebakken lå familiens bolighus. Det var et relativt stort, toetasjes hus, omtrent på størrelse med banken, som lå rett ved siden. Beck var født 10. desember 1799 i  Flensburg i Slesvig, men kom til Norge og fikk ansettelse på Modums Blaafarveværk. Der traff han også Anna Elisabeth Tyrholm (f. 1814), som ble hans andre kone. De var efter datidens forhold godt voksne da de, med åtte barn i alderen 2 til 12 år, brøt opp fra Modum for å søke lykken i nærheten av marinens nye hovedstasjon. I tillegg var det seks tjenestefolk med på flyttelasset, så det var i alt 16 mennesker som midlertidig flyttet inn hos landhandler Bang, vinteren 1851. Det gikk altså ett år fra bevillingen ble gitt til Beck kom til Horten. De fikk to barn til i Horten. Foruten familien selv, var det en butikkjomfru, en handelsbetjent, en handelslærling, en tjenestegutt og tre tjenestepiker. Alle bodde i huset og hadde full kost på stedet. I uthuset var det en hest og to kuer, som også krevde stell og tilsyn. Og på jordene bak husene, dyrket de korn og poteter. Nicolay Beck var gift to ganger. Hans første kone het Eleonore Iosine Bech (med h) og døde i barselseng, 27 år gammel i 1841. På Horten fortsatte Beck å interessere seg for hjemstedets ve og vel, og han var bl.a. medlem av den nye kommunens første almueskolekommisjon i 1858 sammen med kompanikirurg Bonnevie og kapteinløytnant Geelmuyden. Nicolay Beck døde på Horten 19. januar 1870. Ingrid Willoch, født og oppvokst her i byen og mangeårig stortingsrepresentant for Vestfold, er tippoldebarn av Nicolay Beck. I gården i Ollebakken bodde også Christian Basballe Schroeter, 68 år, med sin 73 år gamle hustru Susanne, født Pohlmann fra Hvidesøe. Schroeter var en mangfoldig herre. Han var fra Hedrum, var en tid bokholder ved Fritzøe jernverk - og på sett og vis en kollega av Beck - men i 1830 fikk han tillatelse til å drive som marketenter på Horten. Senere ble han kopist og derefter tømmermester ved verftet, og han endte sin karriere som bokholder i Hortens Sparebank. Da Nicolay Beck døde, ble både forretningen og gården overtatt av Carl Johan Knudsen, og familien Beck flyttet til Nedre Keisemark. Knudsen hadde en skral helse og døde allerede i 1873, bare 36 år gammel, og enken solgte det hele. C. J. Knudsen var en driftig mann, han var ladestedets veiinspektør, han var medlem av lignings- og overligningskommisjonen, og året før sin død ble han innvalgt i representantskapet, som kommunestyret ble kalt på den tiden. 30. mai 1874, like før klokken tre på eftermiddagen, tok det fyr i en kalkbod inne i gården. I løpet av to timer brant alle uthusbygningene, stall, fjøs, pakkbod, kalkbod og diverse skur aldeles ned. Takket være innsatsen fra mannskapene ved Sjømilitære Korps, som arbeidet "med en sjelden Rastløshed", lyktes det å redde butikkbygningen. Om den hadde tatt fyr, ville sannsynligvis også bolighuset vegg i vegg samt sparebanken og Leegaardssalen også gått med. Skadene beløp seg til 1430 spd. På denne tiden hadde ikke byen noe vannverk, men kommunens vannbasseng ved Triangelen og vannledningen fra verftets basseng på Apenes gjorde udmerket tjeneste.      Brannårsaken var sannsynligvis barns lek med fyrstikker. Et av  Stenersenbarna, en gutt på 5-6 år hadde lekt i kalkboden og tent på noe papir, som han imidlertid bedyret å ha trampet på så det sluknet. Ved århundreskiftet drev Emil Eriksen kolonialforretningen, mens Nielsine Thoresen drev spiseforretning i gården. I nyere tid husker vi kjøpmennene Feltmann Halvorsen, Alfhild Lauritzen og Håkon Nystrand i den gamle gård. Nå er alt borte, boligblokkene dominerer dette strøket fullstendig. ## Kategorier - [Kolonialbutikker](https://hortenleksikon.min-sky.org/kategori/naering-handel-og-industri/handel/kolonialbutikker) ## Forfattere - [Jan Ingar Hansen](https://hortenleksikon.min-sky.org/forfatter/jan-ingar-hansen)