Bygg nr. 108 ved Marinens hovedverft / Horten verft
Frøya var det første fartøyet i marinen som var bygget som minelegger. Tidligere mineleggere var ombygde kanonbåter.
Sjøsatt: 20. juni 1916
Heiste kommando/overtatt: 1. juli 1918
Type: Torpedobåt 2. Klasse, stålskrog
Lengde: 75,3 m.
Bredde: 8,2 m
Dypgående: 2,8 m
Deplasement: 870 tonn
Framdrift: 2 stk trippel ekspansjons dampmaskiner.
BHK: 2 x 3000 IHK.
Fart: 21,8 knop
Besetning: 78 mann
Bestykning: 4 stk 10,2 cm HA kanoner, 1 stk 45,7 cm dobbel torpedokanon, 180 miner.
Historikk:
1918 – Heiste kommando, prøvetur i Skagerak. Ble av en svensk kystvaktstasjon rapportert som et amerikansk slagskip.
1940 – 8. april, på vei langs kysten fra Nord-Norge til Oslofjorden. Stoppet ved munningen av Trondheimsfjorden som følge av den spente situasjonen. Dagen etter fortsatte de til Skjørnfjorden. Skipssjefen mente at der var gode muligheter for å ta opp kampen med tyskerne. Etter at hele minelasten var lagt, fant de ut at det var nytteløst å fortsette. Besetningen forlot fartøyet før det ble satt på land med baugen ved Støtvika i Stjørdalsfjorden. Ved akterenden var det ca. 8 meter vann, og bunnventilene ble åpnet, i tillegg til at 2 demoleringsladninger ble satt av i aktre kjelerom. Akterenden sank, men forskipet ble stående på grunt vann. En tysk ubåt satte en torpedo i fartøyet, som ble delt i to og var totalt vrak.
Fartøyets levetid ble 22 år.