0182 Kongsberg (Kanonbåt III-klasse/Nøkk)

Bygg nr. 7-22 ved Marinens hovedverft / Horten verft (rokanonsjalupper 16 stykker).

Sjøsatt: Perioden 1840 – 1845. Heiste kommando/overtatt: Perioden 1840 – 1845
Fartøyene ble tegnet av den svenske konstruktøren af Chapman.

Type: Kanonsjalupper, rofartøy med 9-15 par årer, samt 2 master med gaffelseil og fokk, bygget i tre (eik).
Lengde: 20,6 m.
Bredde: 6,3 m
Dypgående: 1,3 m
Deplasement: 60 tonn/59 tonn etter ombygging
Besetning: Inntil 63 mann / 21 mann etter ombygging
Bestykning: 2 stk 60 pds kanoner / 1 stk 17 cm palliserkanon etter ombygging
                   2-4 falkonetter eller haubitser på rekken

Generell historikk:
I 1872 til 1883 ble disse 16 sjaluppene og 2 av de beste tidligere bygde rokanonsjaluppene bygget om til 17 stk kanonbåter av 3. klasse. De øvrige kanonsjaluppene ble enten solgt, kassert eller gjort om til lektere.
Den første, Trold ble satt sammen av 2 kanonsjalupper (Drøbak og Sarpsborg) og var dermed bredere og kraftigere enn de etterfølgende. Sjaluppene ble utstyrt med dekk, fikk 2 små dampmaskiner på 35 IHK hver (2 skruer) og kunne nå gjøre en fart på 7,5 knop. Forut ble det montert en ny 17 cm palliserkanon som baugskyts. Unntaket var kanonbåten Trold, som hadde en 23 cm Armstrong riflet forladerkanon. Det var det tredje ombygde fartøyet Nøk som skulle komme til å gi disse kanonbåter av 3. klasse sitt kallenavn: Nøkkene. De var forbausende gode sjøbåter, og passerte Jæren i styggevær en rekke ganger, men besetningen på 19 mann hadde kummerlige boforhold. Som øvingsbåter utgjorde de en fin flåte for marinens yngre offiserer, som i tidlig alder fikk en selvstendig kommando og god anledning til å bli kjent i skjærgården. Etter hvert ble de fleste nøkkene overført til tjeneste for Torpedovesenet, for Festningsartilleriet eller de ble hjelpefartøy ved verftet.

Spesifikk historikk:
Kongsberg ble bygget opp på skroget til rokanonsjaluppen Kongsberg.
Ferdig ombygget i mai 1875/76, data som over.
Medfølgende båt: 1 stk pram på 4 årer.

1875 – 6. august-17. september, øvelse i kanonbåtavdeling på Christianiafjorden, i hovedsak på østsiden. På bukten ved Son inntraff 21. august en skyteulykke. Det var avfyrt et løst skudd med 5 pds kruttladning. Under lading av neste skudd gikk dette av. 1. lader, menig Lars Pedersen fra Skien ble drept øyeblikkelig, falt over bord og sank. 2. lader, menig Julius Berntsen fra Tvedestrand, ble sterkt kvestet, og falt også i vannet. Han ble straks fisket opp i bevistløs tilstand og døde om bord 30 minutter senere. Kanonkommandøren, konstabel 1. klasse, Håkon Beyer mistet en del av venstre tommelfinger. Man gikk straks til Horten for å avlevere liket av menig J. Berntsen, og den skadede kanonkommandør konstabel 1. klasse Beyer. Fartøyet gikk så tilbake til bukten ved Son for å sokne etter menig Lars Pedersen. Han ble funnet kl .1535, og brakt til Horten.
1880 – 1. juli-31. juli, øvelse i avdeling Kystforsvarsmateriell mellom Kristiania og Fredriksvern.
1882 – 31. mai-31. juli, øvelse i 2 kanonbåtavdelinger. Fra 31. mai til 30. juni ble øvelsene avviklet i farvannet ved Langesund og Sandøsund med krigsøvelser og farvannsbeskrivelser.
I tiden 1. til 31. juli ble øvelsene avviklet på vestsiden av Christianiafjorden mellom Fredriksvern og Melsomvik.
1883 – 23. mai-9. juni, øvelse i 1. Kanonbåtavdeling, i hovedsak på østsiden av Christianiafjorden og Hvaler. 5. juni kl. 1615 gikk kanonbåt 3. klasse, Kongsberg på en båe ved Torgauten. Kanonbåten sprang lekk og slo av et stykke av stevnen og stråkjølen. Ble trukket av av kanonbåt 2. klasse Vidar 1 ½ time senere. På Puttenflaket ble det strukket en presenning i baugen, hvorpå kanonbåt 3. klasse Kongsberg gikk til Horten. Man begynte desarmeringen 6. juni og fartøyet ble satt på land i kanonbåtskuret samme ettermiddag. Kommandoen ble strøket om kvelden 9. juni, og overført til kanonbåt 3. klasse Karmø neste morgen.
1884 – 31. mai-30. juni, øvelse i kanonbåtavdeling i farvannet rundt Jomfruland.
1885 – 31. mai-11. juli, beredskapstjeneste på grunn av faren for krig mellom England og Russland. Fartøyet gikk inn i «Fjordavdelingen». Den var underlagt Chefen for Torpedoøvelserne ved Drøbaksund mineforsvar, med kommandør B. J. R. Koren som eskadresjef. Det alt vesentlige av tiden lå fartøyet fortøyd i Sandspollen.
1894 – 9. mai-25. juli, øvelse i Kystforsvarsavdeling I, Christiansand Station.
1895 – 5. juni-22. juli, øvelse i Kanonbåtavdeling Christiansand på kysten av Sørlandet.
Videre skjebne: Utrangert som krigsskip 1905. Disponert som verftsfartøy, bl.a. hjelpefartøy for ekserserskipet Kong Sverre i enkelte utrustningsperioder ved Karljohansvern.