Bjørn Odmar er den yngste Ørnspilleren som har spilt på A-landslaget. Til gjengjeld var hans A-landslagskarriere over allerede ved 20 års alder.
Bøllen (likt trykk på begge stavelser), som han ble kalt, debuterte mot Mexico 16. mai 1961. Han var da bare 18 år og 2 måneder. Han slo dermed Per Bredesens gamle klubbrekord med 4 måneder. 8 av Bjørn Odmars 10 landskamper kom i debutsesongen. Den 9. kom sesongen etterpå, mens den 10. og siste kom da han spilte for Brann under militærtjenesten i Bergen. Bjørn Odmar spilte de fleste av landskampene sine på ytre venstre. Han konkurrerte med Bjørn Borgen og delvis jevngamle Kniksen om høyrevingen, men fikk få kamper der. Bjørn O var ingen goalgetter, og fra sin vingposisjon scoret han ikke mål på landslaget.
I tillegg til A-landskampene spilte han også 3 kamper på juniorlandslaget og 9 på ungdomslandslaget.
Laget hans i ungdommen var løkkelaget Dynamo med tilhold på Westeraasjordet i Holtandalen. Da han var 14 år og vant løkkeserien med dette laget, var kjernen i laget allerede etablert i Ørn og vant de kretsmesterskapene det var mulig å ta i de aldersbestemte klassene. Bjørn Odmar var det tekniske vidunderet, driblefanten, som kunne gjøre alt mulig med ballen, og lagene var bygd opp rundt han. Men han hadde også gode medspillere som siden skulle markere seg på Ørns A-lag.
Det er ingen tvil om at det i stor grad var Bjørn Odmars fortjeneste at Ørn kvalifiserte seg for deltakelse i toppdivisjonen, kalt 16-klubbserien, som startet høsten 1961. At klubben gjennom det kommende halvannet året ikke klarte å kvalifisere seg til den nye 10-klubbserien, var heller ikke hans skyld.
Bøllen var, som Per Bredesen, en utrolig driblefant de første åra av fotballkarrieren. Fra og med oppholdet i Bergen ble han imidlertid en mer og mer spillende flankespiller. Etter noen år tilbake i Ørn med både opprykk og nedrykk, fikk han en alvorlig akillesskade. Da denne var leget, valgte han å spille for Strømsgodset i perioden 1969-1973. Med Strømsgodset fikk han et seriemesterskap i 1970, i tillegg til det han hadde fra Brann i 1963. Med Strømsgodset ble han cupmester i 1969, 1970 og 1973.
Tilbake i Ørn tok han på seg oppgaven som spillende trener i perioden 1974-77 og ledet dermed laget til opprykk til 2. divisjon i 1976. Han avsluttet karrieren i Ørn som spiller i 1978 og 1979. Totalt 277 kamper spilte han for Ørns førstelag, om lag like mange som faren Odmar, B-landslagsspiller, som mistet 5 gode fotballår under krigen.
Bjørn Odmars forhold til Ørn hadde opp gjennom årene elementer av et hat-kjærlighetsforhold. Han har alltid vist en enorm ståpåvilje og entusiasme, men i forkant av overgangen til Strømsgodset i 1969 var det kontroverser mellom han og klubbens ledelse. Klubben og Bjørn Odmar ble ikke enige om hvordan skadesituasjonen hans skulle tas hånd om. Men han kom tilbake med fornyet entusiasme som spillende trener, og det var derfor veldig synd at hans siste år som aktiv i klubben på ny skulle preges av et dårlig forhold til trener og ledelse. Bjørn Odmar var uansett en av Ørns store spillerprofiler, gutten med det gode humøret og den store entusiasmen.
Bjørn Odmar var utdannet skipsrørlegger fra kobbersmia på Verven. I god tid før det gamle marineverftet ble lagt ned i 1986 hadde han imidlertid sikret seg jobb som banemann ved idrettsanlegget i Lystlunden. Bjørn Odmars yrkestittel kunne like gjerne være fotballtrener. Helt fra han forlot Ørn i 1979 og til og med 1998 var trener. De første årene spillende trener, men han la endelig opp som spiller i 1984, 41 år gammel.
Her følger en god beskrivelse av Bøllens spillestil:
”Fintene hans gikk rett hjem, og det var en fryd å se denne usedvanlig dribleglade vingen briljere på høyre kant, før han la ballen inn foran mål til andre godt plasserte spisser, som i mange tilfelle kunne ekspedere ballen videre i kassa til motstanderen.”