Født 10. desember 1799 i Flensburg i Slesvig, men kom til Norge og fikk ansettelse på Modums Blaafarveværk. Der traff han også Anna Elisabeth Tyrholm (f. 1814), som ble hans andre kone (hans første kone, Eleonore Iosine Bech (med h) døde i barselseng, 27 år gammel i 1841).
Beck fikk sin salgsbevilling i 1850, men flyttet først året etter inn hos landhandler Bang, vinteren 1851. Om det var i Bangs gård på Bakken de tok inn, eller om det var den gården han bygde på Rustadrabben i 1841, forteller kirkeboken intet om. Nicolay Beck, åpnet seinere sin forretning i Ollebakken, på hjørnet av det som senere ble Bekkegaten. Butikken var i et enetasjes hus, som lå med gavlen ut mot Ollebakken. Opprinnelig var også inngangen til butikken her, men senere ble den flyttet rundt hjørnet mot Bekkegaten. Vegg i vegg med butikken, men med fasade mot Ollebakken lå familiens bolighus. Det var et relativt stort, toetasjes hus, omtrent på størrelse med banken, som lå rett ved siden.
Barn: Iens Frederik Brügmann (1838), Ingeborg Eva Marie (1839) Niels Conrad Baackler (1840), tvillingene Leonard Nicolai Alexander og Losias Heinrich Matthias (1841), Johan Tyrholm (1844), Christian Andreas Barth (1846) og Karl Siegfred Anastasius (1848). I reisefølget var også Elisabeth Caroline Tyrholm (26 år), Elise Marie Hansdatter (28), Anne Anundsdatter Engereie (30), Mari Olsdatter Engereie (16), Anders Gulbrandsen (28) og Christian Olsen (16).
I 1865 består huslyden av 17 personer. Foruten familien selv, var det en butikkjomfru, en handelsbetjent, en handelslærling, en tjenestegutt og tre tjenestepiker. Alle bodde i huset og hadde full kost på stedet. I uthuset var det en hest og to kuer, som også krevde stell og tilsyn. Og på jordene bak husene, dyrket de korn og poteter.
På Horten fortsatte Beck å interessere seg for hjemstedets ve og vel, og han var bl.a. medlem av den nye kommunens første almueskolekommisjon i 1858 sammen med kompanikirurg Bonnevie og kapteinløytnant Geelmuyden.
Nicolay Beck døde på Horten 19. januar 1870.