Knut Ellingsrud var by- og klubbpatrioten som bodde ved inngangen til Lystlunden og nærmest personlig kjente alle som skulle på kamp 50 år etter at han la opp som aktiv. Knut, eller Dolby, som han av en eller annen merkelig grunn ble kalt, spilte sin eneste landskamp da han i september 1928 kom inn som reserve for Oddspilleren Erling Lunde i en kamp mot Tyskland. Klubbkamerat Nurven spilte på den andre backen, og Jønna spilte på midtbanen. Kritikkene var gode, men det ble likevel ikke flere landskamper. Det vil si, som et par andre Ørnspillere fikk også Dolby en uoffisiell kamp. Den ble spilt mot det skotske profesjonelle landslaget, igjen med Nurven på den andre backen. Men med proffer på den andre banehalvdelen er kampen ikke registrert som offisiell.
Da Knut vokste opp i Skippergata, helt ved inngangen til Lystlunden, var området langt fra utviklet til park. Det var bare tette skogklynger. Løkkelaget Knut startet sin karriere på, het derfor ”Skaukattene”, og siden det ikke fantes gutte- eller juniorlag på den tida, var det C- og B-laget som ble inngangsporten til fotballen i Ørn. Han stod først i mål, men spilte siden på de aller fleste plassene på laget, før han etablerte seg som høyre back.
Han dukker opp i annalene for første gang som kretsmester i B-klassen i 1920, bare 17 år gammel. Bedriften ble gjentatt både i 1921 og 1924, før han etablerte seg om A-lagsspiller med kretsmesterskap i 1925. Deretter gikk det imidlertid slag i slag med finaler i norgesmesterskapet 5 år på rad. Dolby var med i dem alle. På veien vant han cupen 3 av de 4 gangene Ørn oppnådde dette. Han har selv nevnt en episode fra finalen i Halden i 1928 der han hadde mange dueller med Lyns Jørgen Juve: ”Juve ville ha straffe da han mente jeg hadde vist for høyt spill. Men jeg sa da at han jo var så liten, at det som var høyt for han, var knehøyde for meg.” Det ble ikke straffe.
Dolby spilte også kamper på A-laget før 1925, men konkurrerte med norgesmesteren fra 1920, Kristian Johnsen, også kalt Bambul, om backplassen, og ble ikke fast på laget. Bambul var imidlertid i marinen og reiste mye, så det ble en del innhopp. La mer eller mindre opp som A-spiller etter 1930, men var klubbens kaptein i 1932. Han spilte imidlertid ikke finalen, og etter det var det slutt med toppfotball for hans del. Men B-kamper og old boys ble det til langt ut på 30-tallet.
Dolby var ekte hortensgutt i 4 generasjoner, og hva var da mer naturlig enn at han fant yrket sitt på Marinens Hovedverft allerede som 16-åring i 1919. Han var faglært skipsbygger, men avanserte til leder for gass- og surstofflageret før han gikk av med pensjon i 1971. Han var imidlertid svært aktiv også etter dette. Hans små og store innlegg i Gjengangeren dreide seg ikke bare om fotball, men hadde ofte filosoferinger om helt andre ting. Han var dus med hele byen, og mang en prat ble slått av over hagegjerdet i Skippergata. I Ørnsammenheng deltok han ved utallige årsmøter og jubileer, gjerne som taler, og kalte seg til slutt den siste mohikaner.