Fargehandel gården

Forfatter
Jan Ingar Hansen
Sist oppdatert
8. november 2026
Lisens
CC BY-SA 4.0 (Hortenleksikon.no)

For mange er nok denne gården, på hjørnet av Storgaten og Apotekergaten, fortsatt Farvehandlergården, selv om Horten Farvehandel har lukket sine dører for godt. I gamle dager hadde gården nr. 44 til Storgaten, og hvor gammel den er gir Wilh. Klem en pekepinn om i sin bok "Hortens høiere almenskole. 50 Aarsberetning." Der skriver han (s. 15): "1861 tilflyttedes O. Jørgensens gaard (det nuværende postkontor), og i 1864 gik man tversover gaden til Ole Jørgensens nyopførte hus, det nuværende apothek ved Torvet....." Skolen holdt til her helt til 1875. Ole Jørgensen bygde og eide både Farvehandlergården og Alfred Bergs nåværende gård. Selv bodde han ved folketellingen i 1865, i den senere Farvehandlergården. Han var da  49 år gammel og  formann ved ingeniørdetachementet, Hans kone het Ambrosia Sophie og var tyve år yngre, datteren Nikola Annette Olava var 11 år.

 

Thrane

I 1865 bodde også den 52 år gamle major Poul Lemvig Thrane i Farvehandlergården med sin kone, Eleonore Benedicte, og tre ugifte døtre, som alle bodde hjemme. Det var Ragnhild Sophie, 28 år, Eleonore Pauline Johanne, 21 og Petrine Bredine Charlotte på 19. Dessuten hadde de en losjerende, den 16 år gamle Fred King Parr fra Drøbak.

Fred King Parr (1850-1943) drev det til oberstløytnant i hæren, men forlot tjenesten for å bli trelasthandler og spikerfabrikant. Hans sønn, Fredrik Parr, tok eksamen ved Hortens Tekniske Skole i 1899, studerte derefter ved universitetet i Glasgow og endte som kontrollør for Traadstift- og Gjerdefabrikkenes forening.

Thrane er mannen som har gitt navnet sitt til Thranesgate. Men det var jo en grunn til at kommunen hedret ham på denne måten. Han var født i 1814, kom inn i Marinen som tolvåring og ble offiser i 1832. I årene 1843 til 1848 var han assistent ved ingeniørdetachementet for Horten og Fredriksvern efter en periode i samme stilling ved Bergenhus. Han ble deretter sjef for detasjementet ved Oscarsborg og kom så tilbake til Horten som detasjementssjef med kapteins grad i 1850. Han ble her til 1870, da var han oberstløytnant. Han var meget benyttet som teknisk sakkyndig i ladestedets første år, selv om det var Marinen som var hans arbeidsgiver. I hans tid ble flere store anlegg fullført. Det var f.eks. Smia i 1853, gassverket (1860), dokka (1851-61), Magasin nr. 1 (1861), panserverkstedet (1864), Sjøkrigsskolen og Ekserserhuset (begge 1862). Garnisonskirken ble også oppført i hans tid.. Men den gang bodde han ikke her, men i Keisemark.

Thrane var ordfører på Horten 1866-1867. Han stod som en av innbyderne for opprettelsen av Hortens Sparebank og var i en årrekke medlem av bankens direksjon. Efter sin tid på Horten flyttet han til Kristiania, hvor han tjenestegjorde som sjef for Ingeniørvåpenets bygningsavdeling. Han døde 13. desember 1892.

 

Clasen

Ved folketellingen i 1875 bodde fremdeles gårdeieren, Ole Jørgensen, i første etasje med sin familie. I samme etasje bodde også Anne Cathrine Gether. I annen etasje bodde på denne tiden den kjente og avholdte Anton Wilhelm Clasen (1820-1880), enkemann og korpslege i Marinen, med sin ugifte datter Marie Andrea og tjenestepiken Anna Helene Olsen fra Uddevalla. Clasen var sønn av overlege i Marinen, H.C. Clasen, ble cand. med. i 1844 og oppholdt seg derefter ved Universitetet i København i tre år for videre utdannelse. Til Horten kom han som underlege i 1863 fra Fredriksvern, hvor han var underlege fra 1847. I 1865 ble han konstituert og året efter utnevnt til korpslege. Han var en dyktig fagmann og gjorde mange studiereiser, bl.a. til København, Wien, Berlin, London og Paris. Korpslege Clasen døde av lungebetennelse på Marinens sykehus juledag i 1880 og ble begravet på årets nestsiste dag. Sogneprest Horn forrettet, sørgetoget var ordnet efter rang og i spissen gikk Marinemusikken og spilte sørgemusikk.

Clasen var den siste i sin slekt. Med ham døde den mannlige linje ut. Han var gift i København i 1849 med Laura Andrea Nilsine Jacobine Nysted. Hun døde på Horten i 1873.

 

Forfattere