Sverre er fotballbror nr 3 i Frederiksenfamilien. Han spilte sammen med broren Gudmund på 3 av Ørns 4 mesterlag, men fikk bare én landskamp.
Etter å ha spilt på Ørns finalelag både i 1926, 1927 og 1928 og blitt Norgesmester de to siste årene, fikk Sverre endelig en landskamp i 1929. Hvorfor det aldri ble flere, er ikke godt å si. Fra avisreferater å dømme var han gang på gang Ørns beste spiller i sluttkampene i cupen, og det var ikke få ganger han ble betegnet som landets beste indreløper. En mulig årsak kan være at han fra forholdsvis tidlig i karrieren studerte i Oslo og neppe kom ordentlig i gang med trening før utpå sommeren. Da ble det muligens for ustabilt.
Som flere andre av Ørns beste angrepsspillere gjennom tidene ble også Sverre Frederiksen kritisert for å holde for mye på ballen, drible for mye. Han hadde åpenbart en strålende teknikk, men det som går igjen når han karakteriseres som spiller, er de intelligente stikkballene fram til Egil Jacobsen på vingen og til Gunnar Dahl i senter. Et perfekt Ørnangrep var en silkepasning ut til Maler’n på ytre høyre, som så slår inn til Dahl fra dødlinja. Da ble det ofte mål. Men Sverre lagde også mål. Han lå som regel ikke langt etter Gunnar Dahl når status skulle gjøres opp om toppscorertittelen. I 1930, som nok var hans aller beste sesong, slo han til og med Dahl og endte opp med 28,5 mål. Det halve fikk han da han måtte han dele en scoring i semifinalen mot Viking med samme Dahl.
De første sporene etter Sverre i Ørntrøya finner vi i 1924 og 1925 da han var med å vinne kretsmesterskapet med B-laget. Først som 20-åring etablerte han seg på A-laget og spilte da sin første finale. Så var han med fram til og med 1930, men deretter opptrådte han mer sporadisk i Ørntrøya. I 1931 spilte han ikke for Ørn i det hele tatt, mens han var med på noen av rundekampene i 1932 og 1933. Deretter kan vi bare anta at han spilte fotball noen år i Oslo, kanskje sammen med broren Gudmund, Fritz Amundsen og Egil Jacobsen i Lyn. Men dette vet vi ikke sikkert. Vi vet imidlertid at da han som nyutdannet lektor kom til Flekkefjord i 1937, spilte han fotball for klubben der nede noen år. Laget var av brukbar kvalitet og fikk flere pene seire i cupen. Sverre var naturligvis dominerende på laget.
Sverre gjennomførte studiene ved Universitetet i Oslo med hovedfag i historie i 1936. Han fikk deretter en lektorstilling i Flekkefjord. Han ble i 1945 rektor ved skolen og fungerte som det fram til sin alt for tidlige død i 1961. I 1949 var Sverre en periode ordfører i Flekkefjord. Han er den eneste ordføreren i byen gjennom tidene fra Arbeiderpartiet.
Sverre kom fra forholdsvis små kår i Horten. Faren hadde en underordnet stilling i marinen, og det var mange barn. Bemerkelsesverdig utenom familiemedlemmenes fotballbravader er det også at 3 av barna fikk høyere utdanning på universitet-/høyskolenivå. I tillegg var søsteren Solveig den andre kvinnen i historien som i 1914 tok eksamen ved Horten Tekniske Skole. I sannhet en bemerkelsesverdig familie.