Journalist
Fresti ble født i Horten 16. juli 1922, g startet før krigen sin pressekarrière som ferievikar i Hortens lokalavis Gjengangeren. Han nevnte aldri selv noe om hva han gjorde under krigen, men andre har fortalt historier fra motstandsmiljøet. Høsten 1945 ble han ansatt som journalist i avisen Velgeren i Gjøvik. Men i 1946 kom han hjem til Horten igjen og fikk fast stilling som journalist i Gjengangeren. Og der ble han. I 1977 overtok han stillingen som redaksjonssekretær. Han døde 23. oktober 1998, 76 år gammel.
Opp gjennom årene gjorde han som lokaljournalister flest: Han skrev om alle mulige aktiviteter i lokalmiljøet. Notiser, referater, reportasjer og betraktninger. Men ved skrivemaskinen - eller "hakkebrettet" som han kalte den - likte han seg kanskje best når han kunne banke ned et intervju eller en historie der han kunne la den underfundige forfatteren i seg få friere tøyler. Den lange mannen med alpeluen ble en kjent person i bybildet - en person som folk kunne gå bort til og snakke med på gaten dersom de ville ha noe på trykk i bladet.
Å skrive alvorlig-morsomme dikt var Hugo Frestis hobby gjennom hele livet. Og han fremførte dem gjerne blant kolleger, for eksempel siste vers i
"Pressemannens testamente":
Jeg skal si hva du skal gjøre når jeg dør og skal møte selve livets redaktør:
"Brekk meg bare om i tide.
Putt meg bort på fjerde side
og la nyheten bli oppslag - da som før!"
Opp gjennom årene kom mange av diktene på trykk i Magasinet For Alle. Men han drømte om å få noen av dem utgitt i bokform. "Dikt og ulikt" ble utgitt året før han døde.på Færder forlag. På fritiden i yngre år var Hugo opptatt av speiderarbeidet, og ble innehaver av Rovergilwell. Han likte å holde seg i fysisk god form, og oppnådde til slutt å motta idrettsmerkestatuetten. Fagforeningsarbeide opptok ham også, og han var formann i Vestfold Journalistklubb i tiden fra 1956 til 1963. I en årrekke var han Aftenpostens faste korrespondent i Horten.