Allerede i 1860-årene ble der holdt konkurranser på ski her, men det var bare den yngste garde som deltok. Det ble ikke regnet som voksent å drive sport, men allikevel var det noen eldre som tok sine skiturer i ladestedets nærmeste omegn. De skred gravitetisk fram på sine lange furuski. Det var vidjestokker og finnesokker samt en lang, tykk stav med påsatt dreid trekringle. Staven ble holdt med begge hender, til støtte og framskyving. Utstyret for Øvrig var ofte vinterfrakk, skinnlue og store votter utenpå frakkeermene.
Avisen beretter om et skirenn her i 1866 og skriver blant annet: «For første gang opptrådte en telemarking her på ski, han het Iver Nerissen. Han lot seg ikke affisere av det smule hopp man hadde arrangert. Uten stav og på telemarksvis, med nesten sluttede føtter, satte han utfor, slo i hendene mens han var i lufta og ropte: «Hopp san!» gjorde en liten knebøyning og sto like rank igjen.»
Noen virkelig fart i sakene ble det ikke før i sytti-årene. Det var særlig innflytterne som gikk i teten, ikke minst lærerne. Men det var ikke før i 1892 at Hortens Skiklub ble stiftet, den 17de desember, med kandidat Lyng, løytnant Nickelsen og kadett Hansson som første styre. 68 voksne og 35 barn ble medlemmer fra starten. Det var et par teknikere som oppdaget Dampejordet, Skiklubbens første bakke, i 1892. Falkenstens eier, Rolf Andvord, stilte seg meget velvillig, og den 29de januar 1893 kunne Skiklubbens første renn arrangeres der. Det var i første rekke kadetter og teknikere som deltok i konkurransene i disse årene, men senere kom jo også Hortens-guttene fram i lyset. Det var særlig Oscar Hansen og Ole Kristiansen som i mange år utmerket seg. Utstyret ble bedre, vidjestroppene ble avløst av lærremmer og spanskrøret, inntil disse bindingene ved hundre-årsskiftet ble fortrengt av Huitfeldts jernører.
Skiklubbens oppgaver opp gjennom nitti-årene var å arrangere vanlige skirenn, utflukter og arbeid i bakken. Basarer og andre tilstelninger ble satt i gang for å skaffe penger til klubbens drift og forbedringer i bakken.
I mange år leide klubben rom i det gamle gjestgiveriet på SolerØd i Undrumsdal, dit gikk utfluktene og fakkelturene, og der hadde guttene flere gode bakker å trene i.