I slutten av 1870-årene fikk skøytesporten stor fremgang her i landet og ble tatt opp som konkurranseidrett. Horten fulgte med i det som foregikk. Trass i det nære naboskapet med kysten og de dermed følgende vanskeligheter med minusgradene ble skøytesporten en meget populær idrettsgren på Horten. Ved siden av fotballen ble det også den som skulle kaste mest glans over byen i tidens løp. Borrevannet egnet seg særlig godt for skøyteløp, det frøs gjerne tidlig til om høsten, og store deler av ladestedets befolkning tumlet seg av hjertens lyst på de vide isflatene.
Allerede i 1881 eksisterte det en skøyteklubb på Horten, den hadde et militært tilsnitt, det var hovedsakelig militære i styrene, og banen lå også på Marinens grunn. I januar bekjentgjør styret at den banen man brukte året før, altså i 1880, akter man å bruke igjen hvis isens styrke tillot det. Arskontingenten var kr. 1,50 for herrer og 1 krone for damer og barn. Familiekontingent ikke over 4 kroner. Man kunne løse billett på banen også, 10 øre for herrer og 5 øre for damer og barn. Samtidig averterte S. Østensen i Bekkegata 5 at en ny skøytebane var opparbeidet på Indre Havn, med beste stålis, og at det ville finne sted flere premieløp.
Den første generalforsamlingen i Horten SkØiteklub som avisene gir beskjed om, ble holdt i oktober 1891, da man besluttet, trass i den siste uheldige vinteren, å søke å holde skøyteklubben i live. For at ikke arbeidet med banen skulle gjøres om igjen hver høst, men en gang for alle, ble man enig om å søke å få startet en Lawn-Tennisklub, som skulle leie den samme planerte plassen utenfor Kasernen for sommeren som skøyteklubben hadde om vinteren.
I slutten av nitti-årene ga brødrene Axel og Edvin Paulsen samt Karl Aaman oppvisninger i kunstløp for store menneskemasser på Borrevannet og på skøytebanen på Karljohansvern.