Grunnleggeren var en skomaker fra Kville sogn i Sverige. Han het Karl Karlson, det vil si: det het han aldeles ikke. Han het Carl Augustsson og kom til Horten i 1882.
Karl karlsen,
som altså egentlig het Carl Augustsson, er innført i kirkeboken for Horten som innflyttet i 1882. Men den innførselen er gjort i 1891. I folketellingen for 1885 finner vi ham under navnet Karl Karlson som svenn hos sin svoger, skomakermester Robert Karlson i Storgaten 4f, dagens 86. Hustruen Justina er også først innført i 1891, men angis å ha kommet i 1889.
Karlson, som var født 28. september 1862, giftet seg 20. april 1889 med Justina Johansdotter (1864-1946) fra hjemtraktene. Hvorfor de valgte ikke å la seg innføre i kirkeboken før i 1891 er ikke godt å forklare..
Svoger i bransjen.
En medvirkende årsak til til at Karlsen (Augustsson) kom til Horten kan være at svogeren Anders Røtjer (Rutger) Carlson (1852-1916), allerede var etablert som skomaker her. Han hadde kommet hit alt i 1878 og hadde sin forretning i nåværende Storgaten 86.
Han var gift med Justinas søster Gustava, og kjent på Horten under navnet Robert Karlsen. (Hva var galt med Anders?) I folketellingen for 1885 er Karl Karlson (hvor ble det av Carl Augustsson?) oppført som skomakersvenn hos svogeren Anders Røtjer Karlson (Robert Karlsen) i Storgaten 4f (86), hvor han også bodde. Navneforvirringen er stor i den eldre del av Karlsenslekten.
Storgaten 16.
I 1886 etablerte K. Karlsen seg med eget verksted i pølsemaker Hans Kristoffersens gård i Storgaten 16 (nåværende nr. 52). Her var han til begynnelsen av1890-årene, da han flyttet til Langgaten 17 (gammelt nr. 10) på hjørnet av Falsensgate. I en sidebygning i haven hadde han sitt verksted med mange ansatte.
Håndverk.
Da Karlsen begynte sin forretning, var fremstilling av skotøy et rent håndverk. Den første skofabrikken i landet ble riktig nok etablert i Bergen i 1881, men skobutikker som vi kjenner i dag, eksisterte ikke. Det var skomakeren man gikk til når familien trengte nye sko og støvler på samme måte som det var naturlig å henvende seg til skredderen når far trengte ny dress og mor trengte ny kjole. Skofabrikker og konfeksjonsfabrikker ble ikke alminnelig før mot slutten av 1800-tallet og fremover.
Fritz Johansen (1873-1957) var fra Håby i Bohuslen, ikke langt fra Karlsens hjemsted. En vinterdag i 1892 var Karlsen en tur på sine gamle hjemtrakter og besøkte Johansens foreldre. De kunne fortelle at unge Fritz drev som skomaker. Det syntes Karlsen var interessant og tilbød ham arbeide på Horten. Og hit kom da den 19 år gamle Fritz Johansen, 2. mai 1892, ble her livet ut – og ble en ihuga Ørn-patriot.
I et intervju med Gjengangeren da han fylte 80 år i 1953, fortalte Johansen litt om forholdene på et skomakerverksted den gangen han begynte hos Karlsen. Arbeidsstokken bestod av en seks, syv mann, og sjefen selv var i gang ved tretiden på natten og skar til. Klokken seks kom svenner og lærlinger, og de holdt på til klokken ni om kvelden. Normalt sydde de ett par sko om dagen, og for det hadde skomakeren kr. 3,40. En halvsåling den gang kostet kr. 2,50 for damer og en krone mer for herrer. Et par nye herresko kom på 12 kroner.
Fra 1918/19 konsentrerte Karlsen seg om butikkdriften og overlot verkstedet til Fritz Johansen, som hadde arbeidet hos ham i godt og vel 25 år. Johansen flyttet verkstedet ut i kjøpmann Wolds gård i Nordre Enggate og ble der til han avviklet virksomheten i 1947. Han har fortsatt efterkommere i byen, men de har tatt navnet Fritzon.
Langgaten 17.
Engang mellom 1890 og 1892 flyttet familien Karlsen fra Storgaten til Langgaten. Eldstebarnet Johan Arnt er født 1. august 1890, og foreldrenes bosted er da oppgitt til Storgaden 16 (52). Det neste barnet var Marie Kristine, født 17. mai 1892 og da er bostedsadressen Langgaden.
De bodde trangt i gamle dager. I folketellingen for 1900 består huslyden i Langgaten 17 av 14 personer. Foruten ekteparet Karlsen og deres barn, på det tidspunktet seks i tallet, var det en nåtlerske, to lærlinger og en svenn. Og på loftet var det plass til en sjømann.
Aktive mennesker. Både Karl og Justine Karlsen hadde et brennende religiøst engasjement og var solide støttespiller for Horten Indremisjon. De var også sterkt interessert i avholdssaken, og Karl satt flere perioder i bystyret, innvalgt på Avholdsfolkets liste.
Karl Karlsen døde i 1924 og ble begravet fra Kristelig Ungdomsforenings lokale.
under uvanlig stor deltagelse
Svenske I 1905. I familien har det i alle år eksistert en forestilling om at gamle Karlsen skiftet navn og nasjonalitet på fergen fra Moss. Svensken Karlson gikk i land på Horten som Karlsen og ble nordmann. Jeg beklager å måtte avlive den myten, men sitt svenske opphav kunne Karlsen dog ikke ikke fornekte.
I årene omkring unionsoppløsningen i 1905 var det nok endel nordmenn som var skeptiske til disse svenske innvandrernes lojalitet. Kunne de regnes med blant lojale nordmenn eller var de fortsatt svenske i sitt hjerte. Hadde de i det hele tatt stemt ved folkeavstemningen? Mistenksomheten lå på lur. Karl Karlsen og svogeren Robert Karlsen må ha følt dette problemet såpass sterkt at de sammen rykket ut med en erklæring i Gjengangeren, hvor de bedyret at de hadde lagt sine Ja-stemmer i urnen ved folkeavstemningen den 13. juni om oppløsningen av unionen med Sverige. De fikk endatil to av byens kjente menn til å attestere riktigheten.
Storgaten 25. I april 1912 flyttet Karl Karlsen skomakeriet fra Langgaten 17 til Storgaten 25, en gård han senere kjøpte. Her holdt forretningen til inntil kjøpesenteret Sjøsiden stod ferdig i 1992 og virksomheten flyttet dit. I Storgaten hadde skoforretningen i mange år bare halvparten av første etasje. Klara Holes delikatesseforrening hadde den andre halvparten. I annen etasje var opp gjenom årene mange forskjellige virksomheter. Her drev Ernst Hole Promeneadekafeen, her har det vært frisersalong og her drev Yngvar Nustad sin agenturforretning. Efter hvert overtok Karlsen hele eiendommen.
Skorasjonering. Vareknappheten var følbar i de første årene efter krigen. De fleste varer var rasjonert, også sko, hvor rasjoneringen varte helt til 1949. Bestemmelsene ble lempet på efter hvert, men enkelte varer, for eksempel biler, ble ikke frigitt før i 1960. Men det var ikke bare hele sko som var rasjonert, også læret som skomakerne trengte, var rasjonert. Høsten 1945 hadde byens skomakere – og det var mange av dem – så mye å gjøre at skotøy som ble innlevert til reparasjon i oktober ikke kunne påregnes ferdig før jul.
På den anne side hadde man den merkelige situasjon at landet var smekkfullt av skotøy. Skofabrikker og grossister lå med store lagre, men manglende anvisninger gjorde at publikum ikke hadde noe glede av det.
For oss som lever i dag er rasjonering av sko – eller andre ting – en helt umulig tanke. Vi kjøper nye sko stadig vekk eftersom trendene varierer. Utvalget har aldri vært større, og kjøpekraften har vel heller ikke vært større. K. Karlsens skoforretning har opplevd både oppturer og nedturer i takt med samfunnsutviklingen gjennom snart 130 år.
Olav Karlsen Senior (1897-1981) begynte i farens forretning i 1922 efter å ha oppholdt seg i Oslo noen år. Da faren døde to år senere, ble han ansvarlig for den daglige driften, men i 1938 overtok han forretningen for egen regning. Olav Karlsen senior drev forretningen i vel tredve år inntil sønnen Olav jr. overtok.
I likhet med sin far hadde også Olav senior sterke religiøse interesser og var aktiv i byens religiøse liv. Han var en vennesæl mann og hadde gjennom årene flere tillitsverv i Kristelig Ungdomsforening. Arbeidet med Sentrumkirken lå ham sterkt på hjertet, og han var en forkjemper og pådriver for at kirken ble realisert. Men Olav Karlsen sen. hadde også et hjerte for sport og friluftsliv og reiste gjerne til fjells når anledningen bød seg.
Olav Karlsen jr. (1932-2004) overtok som tredje generasjon i 1969 efter å ha arbeidet i forretningen siden 1956. Han representerte en ny type skohandlere med utdannelse fra bl.a. Northampton College of Technology i England. I denne perioden kom også Olavs kone, Thordis Berg Karlsen, med i forretningen.
I Olav jr.s tid gjennomgikk bransjen store forandringer. For mange forretninger ble det vanskelig å stå alene, og løsningen ble kjedetilknytning. K. Karlsen ble i 1974 medlem av EuroSko – og er det fremdeles.
Olav jr. vil for mange være Turneren. I mange år var han med i Hortens Turnforening, både som aktiv turner, instruktør og tillitsmann. På nasjonalt nivå var han i årene 1986 til 1992 president i Norgen Gymnastikk- og Turnforbund, hvor han ved sin avgang ble tildelt Turnforbundets høyeste utmerkelse: fortjenstmedaljen i gull.
Sjøsiden. I 2001 åpnet byens første kjøpesenter, og Storgaten mistet efter hvert mye av sin funksjon som handlegate. Karlsen EuroSko tok konsekvensen av dette og flyttet butikken til det nye handlesenteret.
Eurosko. EuroSko-kjeden er Skandinavias største skokjede med over 300 butikker. Kjeden ble etablert i Norge 1982 og eies og driftes av selvstendig skokjøpmenn. Overordnet mål for dannelsen av kjeden var at butikkene skulle selge sko til hele familien til bedre priser enn noen enkelt butikk kunne klare ved å stå helt alene.
Nina Karlsen er sykepleieren som bestemte seg for å satse i skobransjen og føre familietradisjonene videre som fjerde generasjon.
Men også femte generasjon er involvert i skobransjen. Ninas datter, Katrine Karlsen, er innkjøpssjef for barnesko i Eurosko-kjeden.