Kalkovnene ble oppført ute på Møringa i 1852 og 1854 for å forsyne de omfattende
byggearbeidene som pågikk (bl.a fortet Norske Løve) med bygningskalk. Begge ovnene er oppført i massiv naturstein med ovnskammer og innfyringsåpningene i ildfast stein. Ovn A, som er delvis innfelt i terreneget antaes å være den eldste. Ovnene erstattet tidligere kalkovner som sto inne på verftsområdet på området der tørrdokka seinere kom. Kalkstein ble levert fra Langøya utenfor Holmestrand som Forsvaret kjøpte inn for formålet rundt 1820. På toppen av ovnene var der opprinnelig en kåpe av murstein som skorsteinspipen hvilte på. I kåpen var der innsatt 6 dører av jern for innfylling av kalkstein og kull.
Rundt kåpen løp en gang av bindingsverk kledt med ru bord. Taket var tekket med tegl. En
trillebro av planker på bukker gikk opp til den øverste ovnskanten der kalk og kull ble brakt inn. Utenfor åpningene der steinkalken ble tatt ut etter brenning har det vært et skur av bindingsverk der brente kalken var beskyttet mot regn/fuktighet. Skuret som tilhørte ovn B hadde pulttak og var røstet mot syd
De to kalkovnene er svært sjeldne som type både mht. utforming (overgang mellom eldre bondeovnstyper og senere industriovner) og mht. funksjonell sammenheng. Den næresammenhengen mellom kalkovn og «byggeobjektene» er unik: Feltovner eller «byggekalkovner» som ble oppført for å forsyne et anlegg direkte med bygningskalk, er i de aller fleste tilfeller blitt revet.
I 1899 ble Langøya med unntak av Marinens part solgt til Christiania Portland Cementfabrikk. Dette kan tyde på at kalkovnene fortsatt var i drift, eventuelt at marinestasjonen ville beholde sin part som potensielt materiallager.
1915–1917 Marinens Flyvebåtfabrikk og Marinens Flyvesen innstiftet og anlagt på Møringa. Muntlige opplysninger og opplysninger i boken «Skipsbygging på Horten gjennom 150 år» (1958) opplyses det at ovn B i en årrekke tjente som dueslag for Marinens Flyvesen. Flyvesenets brevduer som ble sendt med sjøflyene og sluppet for å ta med beskjeder/posisjoner hjem igjen, var en del av Flyvesenets samband. Tidspunktet for den eventuelle ombygningen er usikker. I motsetning til for ovn A eksisterer det ingen bilder av ovn B som dueslag (se ovn A/0189). Det er derfor mulig at opplysningene beror på en misforståelse og at de to ovnene er byttet om 1949–1955 (årstall usikkert) Ovn B ombygd til signalstasjon/fjernskriversentral. En vindeltrapp ble ført opp inne i ovnskammeret og et rom med vinduer innredet på toppen. En sammenligning med eldre bilder viser at takhøyden har blitt hevet i tillegg til at ovnskåpen er helt/delvis revet ut i forbindelse med ombygging til fjernskriversentral. Muntlige opplysninger på Karljohansvern indikerer at den tyske
okkupasjonsmakten begynte å bruke toppen av kalkovn B til hemmelig fjernskriversentral (?) i Kalkovn B skal ha vært i bruk som fjernskriversentral frem til ca. 1968 da flyfabrikken ble solgt. Bygningsdetaljer i den innvendige trappen kan muligens indikere at den første ombygningen ovnen kan være fra tiden før 2. verdenskrig, men dette er høyst usikkert
2001–2002 Ovn A restaurert og tilbakeført til opprinnelig utforming i forbindelse med et EU-prosjekt. I 2003 restaurering av ovn B slik den er (ombygd til fjernskriversentral)