Carl Ludvig Manthey var født i Trondheim 1869. Her var faren byfogd. Han ble cand.med. i 1895. Fra 1898 var han sanitetspremierløytnant, sanitetskaptein fra 1906 og sanitetskommandørkaptein fra 1916. Før han kom til Horten var han assistentlege og fiskerilege i Nordland og praktiserende lege i Kongsvinger. Til Horten kom han 1902 som underlege ved Marinens sykehus. Hans første kone, Augusta, praktiserte også som lege i Horten i 1906. Fra 1908 hadde han permisjon for å være reservelege ved Rikshospitalet fram til 1911. I en annonse i Gjengangeren fra 1911 fremgår det at han nå startet en privatpraksis i Skippergata. I 1916 ble han sjef for Marinens sanitetsvesen en stilling han hadde til 1930. Manthey var engasjert på flere områder enn medisin. En tid satt han i formannskapet for Høyre. I Røde Kors gjorde han også en innsats og han holdt flere foredrag i byens foreningsliv om medisinske spørsmål. Etter at hans første kone døde giftet han seg på nytt og fikk tre barn i tillegg til ett barn fra første ekteskap. Han døde i 1933.
Klinikken
Å ha klinikken i sitt privathus viste seg raskt å være upraktisk. Allerede sommeren 1913 begynte arbeidet med å få til eget hus for klinikken. Det skulle ligge i hagen til det gamle huset. Nybygget, i Skippergata 22, ble tatt i bruk i 1914. Han skrev at «huset kostet kr. 52.000,-. Fast inventar som sentraloppvarming, heis, elektriske- og ringeledninger, bad og vaskeutstyr samt løst inventar som møbler, senger, kjøkken og operationsutstyr kom på cirka kr. 20.000,-».
Her må det bemerkes at Horten fikk strøm i 1913. Klinikkbygget må ha vært byens mest moderne hus med både heis og elektrisk lys mm. Manthey skrev i 1916: «Bygningen er av murstein med mørk graaskvatpuds, taket tækket med blaa hollandske taksten. Det er 4 sykeværelser i 1ste og 4 i 2den etasje med totalt 12 sykesenger i alt. Foruten sykeværelsene inneholder klinikken i 1ste etasje: kjøkken, spiskammer, anretning, venteværelse, søsterværelse, pikeværelse, bad, W.C, samt 1 rum for patientene og 1 for kliniktøi. I 2den etasje er der foruten sykeværelsene: 2 operationsrum, steriliseringsrum, anretning, søsterværelse, bad, W.C. samt 1 rum for operationstøi. I kjelderen er rum for centralopvarming, brændsel, matkjælder, isrum, vaskerum, tørrerum, strykerum, likrum, desinfeksjonsrum. Paa loftet findes tørkerum og værelse for gaardsgutten. I sidebygning er der et Røntgenrum».
Behandlingstilbud
I klinikkens første femårsberetning fremgår det at «liggedagenes antall var 8985 og den gjennomsnittlige varighet av klinikkoppholdet for hver pasient var 18 dager». Det ble utført ulike kirurgiske operasjoner. Folk kom fra fjern og nær for å få hjelp med sine plager.
Fra 1920 startet man også opp en fødestue. I lokalavisen Daggry sto det 20. januar 1920 en bekjentgjørelse om at: «det var inngått kontrakt mellom Horten kommune og overlæge Manthey om at det fra 1. februar blir adgang for fødende kvinder i Horten til å bli indlagt paa Mantheys klinik». Prisen pr. døgn var kr. 10,- hvorav Horten kommune betalte halvparten.
Da krigen brøt ut i 1940 måtte Marinens Sykehus på Karljohansvern evakuere til Åsgården turisthotel i Åsgårdstrand. Sykehusets lokaler på Karljohansvern ble tatt i bruk av tyskerne. Oppholdet i Åsgårdstrand varte fram til 1. oktober 1940. Da flyttet «sykehuset» til Mantheys klinikk som gikk over til å bli sykehus for Horten med plass til 30–40 senger. Nå ble navnet Statens sykehus fram til 1952 da det ble innlemmet i Vestfolds forente sykehus og fikk navnet Horten sykehus. I en annonse i Gjengangeren 14. mai 1954 sto det at Hortens nye sykehus i Braarudåsen ble tatt i bruk fra 13. mai og sykehuset i Skippergaten er stengt fra samme dag. Det ble vurdert å gjøre om sykehuset til pleiehjem, men dette ble det ikke noe av.
Marinens sykehus på Karljohansvern ble bombet i 1945 og ble ikke bygget opp igjen. Fru Manthey solgte Skippergata 22 til Marinens Hovedverft i 1964. Senere overdro Verftet trehuset med omliggende tomt til overlege Nedler ved Horten sykehus.