Kommandør. Ble født 7. februar 1817. Han begynte sin militære løpebane da han i 1836 ble sekondløytnant, fra 1839 til 1842 gikk han den militære høyskolen, i 1849 ble han premierløytnant og i 1858 kapteinløytnant. Fra 1861 var han nestkommanderende på korvetten «Nornen». I 1865 ble han sjef på samme båt. Året etter, i 1857, ble han overlos i søndenfjeldske distrikt og bestyrer av Kristiansand sjømannsskole, der han ble til 1871. Han ble kommandør i oktober 1870, og var fra 1871 til 1876, sjef for sjøkadettkorpset. Fra 1876 til 1883 var han sjef for Sjømilitære korps på Horten. Samtidig med dette var han i årene 1872-1881 midlertidig sjef for Distriktssjøtroppene under kommandør Smiths permisjon. Han satt på Stortinget i 1872 og 1873.
Han var fra 1872 til 1874 formann i Sjømilitære Samfund. I 1874, 1875, 1877 og 1879 var han ordfører i Horten, i tillegg medlem i en rekke utvalg og råd. Han døde 17. april 1885, 68 år gammel.
I 1874, mens han var ordfører i Horten, ble det i de andre byene i Vestfold, opprettet ett monopolisert brennevinssamlag. Dette skjedde i en tid da fokus var satt på arbeidet med å skape større edruelighet. På initiativ fra Rosenquist, kaptein Wisbech og malermester Herleid, ble Hortens Samlag for brennevinshandel opprettet. Dette var et aksjeselskap med opprinnelig 100 aksjer pålydende 100 kroner, fordelt på 35 personer. Ved den første generalforsamlingen ble det besluttet i henhold til den nye brennevinsloven, å innløse alle de gamle brennevinsrettighetene. I 1875 mens Rosenquist fremdeles var ordfører, kom han med et utspill som vakte diskusjon. I sitt skatteforslag, som han fikk utredet, var hensikten å frita arbeiderne for skatt. Men det ble med utredningen, for hverken ordføreren eller noen av de andre i kommunestyret hadde mot til å sette det ut i livet.
Men dette var ikke det siste man hørte fra den sosialt oppgående kommandøren. Året etter i 1876, tok nemlig Rosenquist initiativet til å få igang et barneasyl, hvortil mødre som av en eller annen grunn ikke selv kunne se til sine barn under skolepliktig alder, kunne sende dem om dagen og være trygge på at barna var i gode hender og bli sysselsatt på etter deres alder passende måte. Et førti år gammelt hus ble sikret for dette formålet, gitt i gave av Rosenquist. Huset lå på Søndre Braaruds grunn, antagelig til det som i dag heter Asylgaten. Som forstander ble ansatt madam Karoline Fredriksen, som da i flere år hadde undervist i håndarbeid på Bjerkeskolen. Det var til stadighet omkring førti barn på asylet (i dagens ordbruk er barnehave en mer korrekt betegnelse). De årlige utgiftene til driften beløp seg til 1200 kroner. Samlaget, Sparebanken og kommandør Rosenquist finansierte driften de første årene. Men fra 1884 fikk man den asylforening som i mange år senere arbeidet for denne institusjonen. Tre generasjoner hadde ansvaret for barneasylet, først den nevnte Karoline Fredriksen, så datteren Ingertha Sigbjørnsen og deretter datterdøtrene Ruth og Mimi Sigbjørnsen.