Den 19. april i året 1912 kunne avisene fortelle at den svenske løytnant Dahlbeck aktet å holde flyoppvisning over Horten og den norske marines hovedbase Karljohansvern der, i midten av mai.
Samme dag bestemte tre norske marineoffiserer seg for å komme svensken i forkjøpet; det ville være meget flaut om Karljohansvern og dens nærmeste omgivelser skulle bli overskuet fra luften av en utlending!
De somlet ikke, allerede på ettermiddagen dro premierløytnant Hans Fleischer Dons til Tyskland for å lære å fly. Dons var da nestkommanderende på Norges første ubåt ”Kobben”. De to andre offiserene fikk med seg tre kolleger og dannet Undervannsbaaten ”Kobbens” Flyvekomité.
Flygerutdanning og flykjøp
Etter beskjed fra Dons om at han hadde bestemt seg for å kjøpe et fly av typen Rumpler Taube og ta flygerutdannelse på Rumplers flygeskole i Johannisthal nær Berlin, gikk komitéen 25. april ut med et opprop om bidrag til kjøp av fly. ”Det er nu på tide at vi begynner at fly”, skrev de og var ikke snauere enn at de fortsatte: ”Da det er hensikten at begynne flyvning på Horten i mai d.å., bes bidragene tegnet snarest”. Alt skulle finansieres med private midler. Og pengene strømmet inn, til sammen nær 34 000 kroner. Et betydelig beløp i 1912.
Den 30. bestilte Dons sin Taube. Annenmaskinist K.J. Snekkestad på ”Kobben” kom også til Tyskland og ble opplært som mekaniker. Dons fløy solo i mai, men han hadde ikke tid til å fullføre utdanningen og reiste hjem i slutten av måneden. Det nyinnkjøpte flyet var da sendt til Horten med båt.
Løytnant Dahlbeck hadde riktignok oppgitt sine planer etter påtrykk fra norsk hold, men Flyvekomitéen måtte innfri løftene de hadde gitt i oppropet. Bare ti turer med instruktør og tre på egen hånd hadde Dons fått med seg før han forlot flygeskolen. Da han ankom Horten 31. mai, var flyet allerede montert og sto klar på Gannestadjordet i Borre.
Under en konferanse om bord på kanonbåten ”Tyr” samme kveld, la Dons fram sin plan. Av hensyn til sin minimale erfaring, tok han ikke sjansen på noen prøvetur fra Gannestadjordet: ”Var jeg først kommet i luften”, sa han, ”bør situasjonen utnyttes til en ordentlig tur før landingen, som lett kan gå galt på Gannestad, men vil bli sikrere på Øra”. Det var nemlig til Øra ved Fredrikstad han planla å fly.
Den historiske flyturen 1. juni
Tidlig på morgenen 1. juni ble navnet ”Start” malt på flymaskinen. Navnet måtte jo gjenspeile selve grunntanken i det hele: ”Begynn å fly!” Dons forteller selv hva som skjedde videre:
”Motoren ble prøvekjørt litt, mannskaper fra ”Tyr” holdt flyet fast inntil startsignalet ble gitt; det gjaldt å få motoren i full og perfekt gang før starten. Starten var høyst spennende - og gikk godt. Kursen sattes nordover til Horten, over orlogshavnen, hvor det lå en del krigsskip under kommando. På disse var overraskelsen stor.
Kurs sattes så over fjorden. Midtfjords kom ”Start” opp i en del lave skyer - høyden blev anslått til 600 meter (høydemåleren var ennå ikke ankommet) - så jeg styrte i blinde. Jeg gikk så lavere og fikk snart se Jeløya og Moss. Resten av veien gikk over jernbanen til Fredrikstad og rett mot Øra, hvor en meget pen landing ble utført. Turen var på 48 km. Flygetid 35 min”.
På grunn av usikkerheten ved foretakendet, hadde de holdt en lav profil rundt forsøket. Da det hele likevel ble svært vellykket, fulgte den første offisielle flyturen bare noen dager senere, den 7. juni. Med en stor tilskuerskare til stede, tok Dons tidlig på kvelden med seg sin sjef fra ”Kobben” kaptein Carsten Tank-Nielsen, opp fra Øra. Hele 53 minutter var de to i luften, tilbakela en distanse på rundt 96 kilometer og nådde en høyde av 1000 meter. Ganske sensasjonelt på den tiden og ny skandinavisk rekord på alle tre punkter.
På Gardermoen
Sommeren 1912 ga Dons flere oppvisninger med ”Start”. Han deltok også i en marineøvelse. Deretter ble ”Start” overført til Gardermoen. I skriv av 31. juli samme år overdro Flyvekomitéen flyet vederlagsfritt til Forsvarsdepartementet, med forutsetningen at det overgikk til Marinen. ”Start” ble dermed første militærfly i Norge.
Dons ble utnevnt til sjef for aeroplanet ”Start” og begynte straks prøveflyginger fra Gardermoen. Han forteller:” Den 4. august fløy jeg fra Gardermoen og ga en oppvisning over og omkring denne. Deretter forsøkte jeg med en start som ikke gikk. Flyet satte nesen i bakken og brakk propelleren.
Dette var begynnelsen til en serie (mislykkede) forsøk. Motoren ble mistenkt. Den ble overhalt med de midlene vi hadde for hånden, ventilene ble slipt, ventilfjærene kontrollert, men ingen feil ble konstatert. Så ble flyets bæreflater mistenkt for feilstilling. De ble finregulert og senere ble det foretatt prøver med andre innfallsvinkler. Men flyet fikk aldri mer fart enn at det kom noen få meter til værs, så bar det ned igjen i noe som liknet et påbegynt spinn. Et par propellere gikk med under disse forsøk som satte flygers og mekanikeres tålmodighet og nerver på en hard prøve”.
I midten av september medførte værforholdene at prøvene på Gardermoen måtte oppgis. ”Start” ble da demontert og sendt med jernbanen til Horten.
Sjøfly og mange havarier
”Start” hadde hittil hatt hjulunderstell, men ble i løpet av høsten og forvinteren bygget om til sjøfly. Det fløy noen turer i 1913, avbrutt av et større havari i april. Den 10. oktober havarerte Dons på nytt under avgang fra Horten. Selve havariet var ikke stort, men bergingen påførte flyet omfattende skader.
Ved nærmere ettersyn viste det seg også at skroget gikk opp i limingen og at det var blitt skjøtt sammen flere steder under reparasjoner etter tidligere skader. For å oppnå et tilfredsstillende resultat, ble det derfor bygget et helt nytt fly. Dons gikk nå tilbake til tjenesten som ubåtoffiser.
Av originale ”Start” ble bare motoren og flottørene benyttet. Vingene ble forlenget og vingearealet øket med seks kvadratmeter. De vertikale rorene ble endret og under halen ble det montert en liten flottør. I tillegg tok man i bruk en ny og bedre propell.
Den 15. april 1914 kunne premierløytnant Thomas Juel Thommessen ta av for første gang med nye ”Start”, nå gitt betegnelsen aeroplan nr.1. I 1914 og 1915 ble det ganske mange turer, i alt omkring 100 timer i luften både under øvelser og som skolefly. Men den 26. august 1915 inntraff et større havari og aeroplan nr.1 ble kassert den 18. oktober samme året.
Delene ble imidlertid lagret, og for å markere ti-års jubileet for den første flygningen i Norge ble ”Start” fullstendig reparert og utstyrt med ny motor. På ettermiddagen jubileumsdagen 1. juni 1922 tok premierløytnant Thommessen maskinen opp for aller siste gang, og ga en 20 minutters oppvisning over Horten.
På Gardermoen igjen
Etter mange års lagring, ble ”Start” pusset opp til norsk flygnings 50-års jubileum i 1962. I 2001 kom ”Start” hit til Forsvarets flysamling Gardermoen for oppbevaring og utstilling.