Født i Bergen i 1832 og var premierløytnant i Marinen da han flyttet inn i håndverkergården etter Halling i 1864. På det tidspunktet var han lærer ved Søkadetinstituttet, og da det ble overført til Horten i 1864, fulgte Wisbech med. Han kom inn i marinen som rugdreng i tretten årsalderen og endte som kommandør (1893). Men før det hadde han rukket å gjennomgå den militære høyskole i årene 1852 til 1855, hvoretter ferden gikk til Lofoten, hvor han i noen år var opptatt med å bygge fyr. Fra 1870 virket han som tøymester til han i 1893 ble utnevnt til sjef for Sjømilitære Korps.
I 1887/88 tjenestegjorde han som marinens referent i Stockholm. Wisbech var meget religiøst interessert, og i mange år var han sogneprestens medhjelper, og han var formann og regnskapsfører i Sjømannsmisjonen på Horten. I mange år var han også en meget benyttet mann i den unge kommunens styre og stell. Således var han ordfører i 1878, 1880 og 1881 og viseordfører fra 1876 til 1877.
Han var mangeårig medlem av Hortens Sparebanks direksjon og styreformann i Hortens Brændevinssamlag. I årene 1883 til 1885 og 1889 til 1891 var han stortingsrepresentant, hvor han spilte en avgjørende rolle for å få opprettet en pensjonsordning for verftsarbeiderne. Han var også valgt for perioden 1886-1888, men valget ble underkjent av Stortinget. Ved omvalget nådde han ikke opp.
I 1892 hadde Wisbech lyst til å gjøre noe annet, og han søkte stillingen som tollkasserer i Larvik. Det ble det ikke noe av, og han døde på Horten i 1897.