(1887-1969) overtok forretningen efter sin far i 1920, da han var 33 år gammel. Christensen må ha vært den best utdannede bakeren i byen noensinne. Efter middelskoleeksamen i 1903 og praksis ved Marinens maskinverksted 3/4 år, begynte han i lære hos sin far og fortsatte efter endt læretid ved et wienerbakeri i Moss før han i 1907 begynte på Hortens Tekniske Skole, hvor han tok eksamen i 1909. Svennebrevet i bakerfaget tok han i 1910, men noe baking ble det ikke de nærmeste årene. Han arbeidet ved flere ingeniørkontorer både i England og Tyskland og fikk med seg opphold ved Wissenschaftliche Versuchanstalt für Getreide-Verarbeitung i Berlin og Internationale Lehranstalt für Konditorei i Stuttgart. Treiders handelsskole tok han i 1918 og var ansatt i flere bakerier før han slo seg til ro i Horten.
Daniel Christensen hadde i likhet med sin far, sterke religiøse interesser, men engasjerte seg også i foreningslivet som bl.a. formann i Vestfold Baker- og Konditormesteres Forbund fra 1935. Han var varamann til bystyret og formann i overligningsnemnden.
Kjeksfabrikant. Men Christensen hadde også en fortid som kjeksfabrikant. I årene omkring 1920 fartet unge Daniel omkring i Tyskland, England, Sverige og Finland for å sette seg inn i kjeksfabrikasjonens mysterier. I 1922 kjørte firmaet i gang en rugg av en kjeksovn. Den var ti meter lang og halvannen meter bred og hadde et strømforbruk på 30 kilowatt. I tillegg kom så den strømmen som bakerovnene og resten av maskinparken krevde.
Aksjeselskap. I 1945 ble bedriften omorganisert til et aksjeselskap med bakermester Tandberg Johansen som meddisponent og medlem av styret. Daniel Christensen ble styrets formann.